Øving 3 - Oppgave 1
PLN-ifisering av et undervisningsopplegg
Jeg startet på fjernstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2007. Vi var ca 120 stk som startet opp samtidig, og gjennomføringsplanen var satt til 4 semestre, eventuelt maks studieperiode på 4 år. Totalt måtte 52 innsendingsoppgaver bestås, og diverse hjemme- og skoleeksamener gjennomføres for å få godkjent studiet. Innleveringen ble sendt pr post til Høgskolen i Oslo og Akershus, men idag ser jeg at arbeidskravene leveres i Fronter.
1.året er tilrettelagt for både heltid- og deltidsstudenter (fjernundervisning). Som fjernstudent opplever man et større behov for digital støtte og kommunikasjon, fordi man ikke inngår i den daglige undervisningen og eksempelvis mottar ekstra informasjon i forelesningstimene, eller deltar i diskusjoner, kollokviegrupper, eller generelt i studentmiljøet. Denne oppgaven vinkles fra et studentperspektiv, og fokuserer på hvordan jeg som student ville hatt en bedre læringsprosess ved hjelp av et godt personlig læringsnettverk i studieperioden.
Kompetansemål:
- Kunnskaper - studenten skal kunne ha generell kunnskap om bibliotek- og informasjonsvitenskapens sentrale temaer og problemstillinger, og om de teorier, metoder, hjelpemidler og verktøy som anvendes.
- Ferdigheter - studenten skal kunne anvende faglige kunnskaper på praktiske og teoretiske problemstillinger innen bibliotek- og informasjonsvitenskap
- Generell kompetanse - studenten skal kune ha evne til analytisk tenkning og refleksjon, kunne følge kunnskapsutviklingen på fagfeltet og gjøre selvstendige og kritisk faglige vurderinger, og kunne formidle sentralt fagstoff gjennom skriftlige sjangrer.
Studieinnhold:
- Bibliotek og samfunn 1 (15 studiepoeng)
- Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning (2x15 studiepoeng)
- Litteratur og bruker: Teksthistoriske linjer (15 studiepoeng)
- Fem ukers praksis
Studiet gir kunnskap i å organisere, lagre og gjenfinne informasjon. Digital kompetanse samt formidling av litteratur og kultur står sentralt. En stor del av utdanningen beståt av IKT-emner som søking i databaser, publisering på nett, XML, databaseteori og datautveksling. Praksisperioden er på fem uker og studentene velger selv hvor og hvordan den planlegges.
Som fjernstudent i 2007 opplevde jeg å jobbe mye alene, da det ikke var lagt opp til gruppearbeid eller samlinger mellom studenter eller student/lærer. Alle 52 innsendinger var individuelle oppgaver som ble levert på papir pr post. Teorien ble presentert gjennom fagbøker og kompendier. Til tider kan et slikt opplegg være svært utfordrende motivasjonsmessig. I tillegg vil jeg si det er en undervisningsform som er "gammeldags" og lite fremtidsrettet. Biblioteksfaget handler mye om blant annet IKT og formidling, og da er det viktig å knytte kontakter, samarbeide med andre og å være nysgjerrig på ny teknologi.
Hvordan få til et bedre undervisningsopplegg?
Jeg har valgt å bruke læringsteorien om konstruktivisme, som legger vekt på at læring skjer gjennom aktivitet (Piaget, Dewey og Vygotsky).
Eit sentralt element i konstruktivismen er at mennesket konstruerer sin eigen kunnskap gjennom aktivitet og subjektive prosessar som resulterer i læring. I høve til utdanning målber konstruktivismen ei lærarstøtta undervisning som er tilpassa eleven sitt utviklings- og mestringsnivå og som skjer på initiativ frå, og er styrt av eleven sjølv. (Wikipedia)
Studenter som deltar i utforming av oppgaver får et eierskap til læringen, som igjen fører til større interesse og motivasjon.
Videre vil jeg vise til Vygotsky’s læringsteori - sosial konstruktivisme, som er en videreføring av konstruktivismen. Vygotsky sier språket vårt er en byggestaein for tenkning. Språket er det beste redskapet for å kommunisere og for så igjen og kunne samarbeide med andre. I undervisningen er samspillet mellom elev og lærer viktig og at begge deltar aktivt. Men også samspill mellom studentene er viktig for å tilegne seg kunnskap. Gjennom å samtale og lytte deler man hverandres tanker, analyser og erfaringer.
For at studentene skal kunne bygge opp gode personlige nettverk vil jeg vise til MAKVIS. Det består av følgende elementer:
- Motivasjon – (Hvordan motivere studentene til læring?)
- Aktivisering – (Hvordan aktivisere studentene for å oppnå økt læring?)
- Konkretisering – (Hvordan gi studentene knagger å henge teorien på for å oppnå økt læring?)
- Variasjon – (Hvordan legge opp til variasjon i undervisningsopplegget for å skape motivasjon og god læring?)
- Individualisering – (Hvordan tilrettelegge undervisningen slik at den blir individtilpasset?)
- Samarbeid – (Hvordan skape et godt digitalt samarbeid og hvilke nye former for samarbeid kan digitale verktøy og Web 2.0 åpne for?)
Motivasjon er en viktig faktor for å lykkes i sine mål. Som fjernstudent kan studietiden noen ganger være ekstra krevende fordi man jobber mye alene og trenger ekstra påfyll av motivasjon.
Å opparbeide seg et godt personlig læringsnettverk vil gi en ekstra gevinst for de studentene som velger å fortsette på bachelorutdanningen eller annen utdanning. Det vil også være aktuelt for de som går ut i arbeidslivet, da de har opparbeidet seg et nettverk som de kan ha nytte av i jobbsammenheng.
Målsetninger/læringsutbytte
Dersom et personlig læringsnettverk skal ha en nytteverdi må alle i nettverket være både konsumenter og produsenter. Det må stilles krav fra læringsstedet om deltakelse i nettverket.
Studenten skal kunne opprette egen blogg, og delta aktivt med kommentarer på andre medstudenters blogger og fagblogger.
Studenten skal ha opparbeidet seg et nettverk, både med studenter og fagpersoner i biblioteksmiljøet.
Læringsaktiviteter
Fag/emne
|
Verktøy
|
Formål
|
Bibliotek og samfunn
|
Nasjonalbibliotekets mailingliste - BibliotekNorge
Delogbruk
|
Gjennom dette forum får studenten delta i diskusjoner eller holde seg oppdatert på noe av det som “rører” seg i bibliotekmiljøet.
Delogbruk er et sted for blant annet bibliotekarer, og man kan få innspill fra personer som jobber i faget, eller delta i diskusjoner.
Twitter er et godt verktøy for å kunne få innspill fra personer som jobber innen faget og på tvers av landegrensene.
|
Kurset stiller ulike spørsmål rundt bibliotekenes fremtid, samfunnsoppdrag, og hvilke utfordringer sektoren møter i tiden fremover. I tillegg stilles spørsmål rundt betydningen digitaliseringen av litteraturen kan få for lesere, forfattere, forlag og bibliotek. Hva med bokmarkedet, lesevaner og begrep som kvalitet og smak - vil dette endre seg med den teknologiske utviklingen og e-bokas inntog?
Konkret oppgave kan være at studentene skal lage en problemstilling (må godkjennes på forhånd av faglærer) som skal legges ut i et av de nevnte mediene, bruke innspill fra andre, evaluere, og til slutt levere et innlegg på egen blogg.
En annen oppgave kan være å måtte følge diverse fagblogger og gi kommentarer som knyttes opp til teori/pensum. Kommentarer sendes inn til faglærer via Fronter. Dette for å vise aktiv deltakelse.
Fag/emne
|
Verktøy
|
Formål
|
Kunnskapsorganisasjon
og gjenfinning
| ||
1) Referansearbeid
|
Skype
Slideshare
|
Ved bruk av Skype kan studentene trene på intervju og formidling online.
Slideshare kan brukes for å dele dokumentasjon om et tema. Den enkelte student kan vise sin formidlingsevne og kommentere hverandres arbeid.
|
2) Vevpublisering
|
Skype
Blogging
|
Hjelpe hverandre i konkrete problemstillinger, og gi tips og råd til hverandre.
|
3) Klassifikasjon og indeksering
|
Skype
Googledocs
|
Jobbe sammen i små grupper for å løse praktiske oppgaver. Gjennom samarbeid og diskusjoner oppnår studenten bedre læring.
|
1) Referansearbeid handler om den direkte kontakten med brukeren, enten det gjelder å finne svar på et faktaspørsmål eller dokumentere om et tema. I dette kurset lærer studentene også om informasjonssøkeatferd og å avklare en brukers informasjonsbehov, formidle informasjonskompetanse og kildekritikk.
Oppgave kan være å lage et referanseintervju med en medstudent, og legge det ut på slideshare.net. Skype eller googledocs kan brukes for å lage denne presentasjonen.
2) Vevpublisering. Kurset gir en grundig innføring i teknologien som brukes for å lage nettsider. Studentene skal lage et nettsted ved hjelp av kodespråkene XHTML og CSS.
Oppgaven kan være å lage et nettsted der innholdet er relatert til biblioteksfagene. Nettsiden linkes opp til den enkeltes blogg, og det skal i tillegg til lenken skrives et refleksjonsnotat om hvordan nettsiden ble laget, utfordringer og tanker underveis i oppgaven. Deretter skal studentene gi tilbakemeldinger og kommentarer på et visst antall blogger.
3) Klassifikasjon og indeksering handler om å beskrive innholdet i et dokument for å lette gjenfinningen i trykte og elektroniske samlinger. Kurset inneholder leksjoner med praktiske øvingsoppgaver om emneord, tesuri og klassifikasjon etter Dewey desimalklassifikasjon.
I dette faget er det ofte fasitsvar, og derfor må løsningene sendes inn i Fronter. Men oppgavene kan diskuteres gjennom skype og googledocs.
Verktøy
|
Formål
| |
Praksisperioden
|
Facebook
(lukket gruppe)
|
Dele erfaringer, stille spørsmål til hverandre, og gi tips og råd.
|
Praksisperioden
Studentene har selv valgt seg praksissted. De er spredt over hele landet ved folke-, skole-, fagbibliotek, eller ved dokumentsenter/arkiv. I denne perioden kan det være nyttig å dele erfaringer med de andre studentene. Ved å lage en lukket facebookgruppe kan man dele kunnskap og erfaringer fra de forskjellige praksisstedee. Det er interessant å lære fra de andre studentene, og lære noe om hvilke arbeidsoppgaver som utføres på de ulike stedene.
Opplegg for vurdering og liknende
Der kravet er å lage egen blogg, må det vises til et visst antall kommentarer til andre sine blogger. Dette kan ha vurderingsformen godkjent/ikke godkjent. Det samme vil gjelde for innlegg på egen blogg.
Oppgaver med konkrete løsningsforslag (f.eks i faget klassifikasjon og indeksering) sendes inn via Fronter for vurdering. Innleveringen kan gjøres i grupper eller individuelt.
Delogbruk er et nettverk for lærere, pedagoger, forskere, byråkrater, bibliotekarer og andre med interesse for klasseledelse, vurdering, sosiale medier, IKT og skole, og har ca 10.000 medlemmer. Jeg ser at aktiviteten er noe begrenset, og er usikker på hvor stor nytteverdi dette verktøyet vil ha for meg. Jeg velger likevel å delta i nettverket fordi de mange av de ulike faggruppene (241 stk) virker interessante for meg. I tillegg prøver jeg å få kontakt med personer som har samme interesser som meg, og på den måten utvide mitt PLN.